Du løper alt du orker. Du kjenner deg lett og fin i steget. Plutselig kjenner du en intens stikkende smerte på baksiden av låret og du er nødt til å stoppe å løpe.
Hva er dette og hvordan kan vi unngå at det skjer?
Strekk i hamstringen er en vanlig skade for løpere og er den vanligste akutte idrettsskaden som skjer uten kroppskontakt. Særlig gjelder dette når man skal akselere eller sprinte opp mot sin maksimale kapasitet.
En strekkskade kjennetegnes ved at noen av muskelfibrene er revet over. På fagspråket kalles dette en ruptur.
Hvordan skjer det?
For løpere er den vanligste skadetypen det som kalles for sprintskade. Dette skjer i forbindelse med at man løper i høy fart og hamstringen utsettes for store krefter. Den forlenges samtidig som den produserer kraft i en eksentrisk bevegelse.
En annen skadetype er en såkalt stretchingskade, som skjer når hofte- og kneleddet blir beveget mot ekstreme ytterstillinger. Dette er en skade som for eksempel kan oppstå ved høye spark eller sklitaklinger med bøy i hoften. Stretchingskader kan også skje med lav hastighet, for eksempel når ballettdansere tøyer muskulaturen.
Sprint-skadene skjer oftest i overgangen mellom senen og muskelen biceps femoris. Stretchingskadene skjer ofte i selve senen. Det er vanligvis bedre forhold for at skaden skal heles hvis den sitter i overgangen mellom senen og muskelen.
Risikofaktorer – hvem er utsatt?
Dersom du har hatt hamstringskade før, øker risikoen med mellom 5 og 10 ganger for å få den igjen. Andre faktorer som øker risikoen er:
- Alder
- Lav/redusert muskelstyrke i bakside lår
- Ujevnt styrkeforhold mellom forside og bakside lår
Symptomer og tegn
En hamstringsstrekk kjennetegnes av akutt stikkende smerte mot baksiden av låret. Når dette skjer, må man umiddelbart redusere eller avbryte aktiviteten og typisk tegn er at utøveren griper til baksiden av låret. Skadeområdet vil ofte være vondt og ømt. Hvis strekkskaden er kraftig nok, kan muskelen bli revet helt av og man kan se hevelse og misfarging i muskulaturen.
Diagnose
En hamstringsstrekk avdekkes ved en systematisk klinisk undersøkelse hos en lege eller fysioterapeut. Det er vanligvis ikke nødvendig å ta bilder, men det bør utføres i noen tilfeller, for eksempel hvis det er mistanke om at muskelen er revet helt over eller det er mistanke om en såkalt avulsjonsfraktur som er når et benfragment rives av fra der muskelen fester seg på beinet.
På elitenivå i noen idretter blir MR fremdeles brukt hyppig for å avdekke nøyaktig hvor skaden sitter – og hvor stor den er. Det ser imidlertid ikke ut til at denne informasjonen er like nyttig som tidligere antatt når det gjelder å beregne hvor lang tid det tar å komme tilbake til idrett.
Behandling
De aller fleste hamstringsskader behandles uten operasjon, og det finnes ennå ingen kriterier for hvordan man eventuelt skal operere en hamstringstrekk.
Rett etter skaden bør man sette i gang akutt skadebehandling med utgangspunkt i PRICE-prinsippet.
Deretter bør man følge en strukturert rehabilitering, der fokuset er å minimere arrdannelse og stimulere helingen. Målet er å få tilbake tilnærmet normal muskellengde, muskelstyrke og kontroll. Massasje og andre passive behandlingsteknikker kan redusere symptomene, men det bør kun brukes som et tilskudd. Medisiner som Voltaren og Ibux bør unngås siden de kan hemme den naturlige helingsprosessen.
Hvordan trener man seg opp etter en hamstringskade eller unngår å få det i utgangspunktet? Svaret får du i neste innlegg.
Kilde:
Skadefri.no